Hennings trio – tre musikkglade søsken

Willy Wikan

Går vi 50 – 60 år tilbake i tid, var det fester over alt på landsbygda. Hver helg kunne vi velge og vrake hvor vi ville dra, og ofte var det dansemusikken eller avstand til festlokalet som ble avgjørende. Kanskje er det noen av leserne som husker en trivelig gruppe som kalte seg Hennings trio?

Trioen besto i utgangspunktet av søskena Jorid Henning, f.1935 og tvillingene Odd og Even Henning, f.1937. De vokste opp på Rein, som ligger i nærheten av Gildevangen. Foreldra, Oline og Erling Henning, rydda bureisningsbruket Rein på 150 mål i 1937. Det var nok uten tvil en musikalsk familie, og selv om økonomien var trang, ble instrument innkjøpt. Even forteller at det ble anskaffet piano under krigen, selv om ingen kunne traktere instrumentet, og han fortsetter:

Kasserolle som stortromme
– Redningen var at vår far spilte brukbart på fiolin og sammen med likesinnede spillemenn stablet de på bena et lite bygdeorkester, et salongorkester som det ble kalt. Dette medførte igjen at musikkøvelsene ofte ble holdt heime hos oss da det fantes et piano der. Det lille orkesteret bestod av to mann som spilte fiolin, en fløytist, en pianist og en som spilte cello og en på kontrabass. Det var nettopp kontrabassen som opptok meg mest. Jeg husker at jeg tenkte at når tiden er inne, så skal jeg lære meg å spille på en kontrabass.

Søstera Jorid fikk før frigjøringen anledning til å gå i pianoundervisning hos Hildur Nonstad på Steinkjer. Etter som hun beherska både piano og notespråket, ble det også anskaffa et pianotrekkspill.

Even sier:
– Det mangla komp, så vi gutta tok fantasien i bruk og hjalp til med å kompe når hun spilte på trekkspill. Rytmeinstrumenta var improviserte greier, som diverse kjøkkenutstyr som spisebestikk, kasseroller og kasserollelokk. En stor kasserolle som mor brukte til å koke poteter til grisen i fungerte prima som stortromme når vi snudde den opp-ned. Dette førte senere til at både en gitar og en kontrabass ble anskaffa.

Gildevangen kokte!
Odd og Even møtte velvillig opp for å prate om barndom og musikalske opplevelser. Odd forteller om første gangen han og søskena opptrådde. Tyskerne hadde kapitulert, og det ble selvsagt arrangert fest-tilstelninger over alt. Det gjaldt selvsagt også på Gildevangen. Det var festtale ved lærer Rannem, deklamasjon og sketsjer, og selvsagt måtte det også være et musikalsk innslag. Det var slik at tvillingene, Jorid og broren Gunnar hadde fått hvert sitt munnspill, og festkomiteen spurte om ungene kunne komme for å underholde. De var i alderen 5 til drøye 9 år! Temaet ble nøye diskutert med foreldra, og resultatet ble følgende:

-Still dåkk opp og spæll! De spilte det de kunne: Gubben Noa, Alle fugler små de er og til slutt glansnummeret: Pål sine høner! Odd avslutter: – Æ lyg itj. Hele Gildevangen kokte av applaus! Selvsagt ble tvillingene med tiden med i hornmusikklaget i Røysing, med ulike instrumenter.
-Jeg husker fra vinteren 1949. Vi hadde vært og sett på norgesmesterskapet på ski. Det var17 km. På heimvegen var vi innom Suseggs kafe. Jakob Susegg var onkel til far. Far drakk kaffe, mens Odd og jeg fikk kakao. Plutselig kom kona til Jakob, Gunhild, inn og sa at hun hadde fått telefon. Mor var i ferd med å føde! Far ropa til oss at vi måtte få i oss kakaoen og komme oss inn i bilen. Slik kom Rannveig til verden, men Odd og jeg var i skibakken mens fødselen sto på! Even humrer godt når han forteller om dette.

Radioen
I okkupasjonsåra var det strengt forbudt med større ansamlinger med musikalske innslag.Det som ble redningen var nok radioen, så lenge det varte. Odd legger til:- Mange har blitt inspirert av å lytte til musikken fra radiosendinger og dermed tilegnet segkompetanse på denne måten ved gehør. På amatørmessig vis kom også vi i gang på dennemåten. I 1941 ble alle radioapparat beslaglagt av okkupasjonsmakta i perioden 1940 -1945.For mange ble det en trasig opplevelse. Da fredstiden ble et faktum i 1945, ble debeslaglagte radioapparatene frigitt til de rettmessige eierne.

Hennings trio
I 1951 ble Hennings trio danna. Jorid spilte trekkspill, Odd gitar og Even kontrabass. FarErling var en habil felespiller, og han bidrog til at interessen for musikalsk aktivitet ble vekt.Det er vel grunn til å tro at han også var til hjelp da tre av barna ville prøve å opptre undernavnet Hennings trio. Even forteller at kontrabassen har en spesiell historie: Faren hadde jovært med i det lille bygdeorkesteret før og under krigen, og bassen ble en periode utlånt tilfolk på Steinkjersannan. Da den kom tilbake var det nødvendig med betydelig reparasjon.

Bassen ble etter hvert Even sitt instrument. Da Even flere år etter tok den med for ny reparasjon hos en meget dyktig instrumentmaker i Verdal, Hans Eng, ble reparatøren imponert. Han strøk på den og spurte: -Veit du ka du har her? Den e fra 1870 – 80-tallet, og e av topp kvalitet.

Lukta sprit av spellpengene
Senere ble jo bassen skifta ut, men Even har den fortsatt til forvaring heime.Første gangen de opptrådde var 2.juledag på Gildevangen. Etter hvert som de ble merrutinerte og dyktigere, fikk de oppdrag på ulike tilstelninger, og ikke så sjelden pådansefester. Den første tida måtte de nøye seg med 40 – 50 kroner hver kveld, men på 50-tallet var også dette penger. Av og til var de forresten en kvartett. Kjelfrid Aas var medenkelte ganger på piano. Etter ei tid gifta Jorid seg og flytta fra distriktet. Da ble detnødvendig å hyre inn en ny trekkspiller. Normann Aasheim ble nytt medlem på trekkspill fra17. mai 1954. Av og til var det forresten Ivar Øksnes fra Stod som stilte opp med trekkspill.

Så bryter Even inn:
-Jeg må fortelle om en gang vi var i et bryllup på Namdalseid. Det var søster til Martin Elden som skulle gifte seg, og Normann Aasheim jobba da som maler hos Elden. Da bryllupet nærma seg, spurte Martin om han visste om noen habile spillemenn. Det var på denne måten vi havna der. Vi spilte til maten og selvsagt til dans. Vi hadde avtale om å ligge over på gården og ta bussen fra Namsos klokka halv åtte om morgenen. På Namdalseid var det tydeligvis slik at i bryllup så fikk musikantene ikke betaling, men de fikk «spellpeng» Det ble plassert ei bøtte framfor oss som det det sto norsk feitsild på, og når folk dansa forbi så kom det litt penger i bøtta. Utover natta ble folk mer og mer rause, men dessverre var det en som var litt uheldig. Glasset med skjenk havna i bøtta! Han var nok ikke helt i water. Vi skulle spille til og med nattmaten, men gjestene ville ikke gi seg, og vi måtte bare fortsette å spille. Plutselig kom det ei dame inn og ropte at nå kommer bussen fra Namsos! Vi måtte legge på sprang med instrumenta, men heldigvis kom det ei kjerring etter oss med feitsildbøtta. Fra Steinkjer tok vi drosje opp til Gildevangen, og vi satte oss på trappa for å fordele pengene. Det var nesten 300 kroner på hver av oss, og det var selvsagt mye mer enn det vi til vanlig fikk. Problemet var at når jeg var på Steinkjer for å handle, så lukta det kraftig sprit av pengene og kamforet. Det kunne vel være noen som lura på dette, men det var nå litt moro også.

Odd forteller at trioen eller kvartetten, som den av og til ble utvida til, holdt det gående til han og Even ble innkalt til militærtjeneste i 1957. Even fortsetter:
– Når en sitter og mimrer over denne perioden av livet, lurer jeg på om Hennings trio hadde eksistert uten Jorid.

Spilte i NRK
I tida etter militærtjenesten opphørte aktiviteten som Hennings trio. Tvillingene fortsatte litt hver for seg, men de steppet inn når andre aktører behøvde hjelp i enkelte høve. Even ble etter hvert fast bassist i Steinkjer Trekkspillklubb, mens Odd tok gitaren med inn i Ogndal Spelmannslag.
Odd bryter inn:
-Jeg må fortelle om den gangen vi var med i et radio- program. På midten av 1960-åra var vi mye engasjert som trio, da med John Susegg som kapellmester på trekkspill. Spilleformen var ganske bra, og etter hvert dukket ideen opp om å prøve oss på et radioopptak i NRK, i programmet «For gammeldansens venner». Tanken ble gjort til handling. Ved henvendelse til NRK ble vi ønsket velkommen til prøvespill, og på vårparten i 1969 dro trioen til Trondheim. På forhånd var vi klar over at det kunne gå begge veger. Det fikk vi erfare da vi fikk resultatet av prøvespillingen. På grunn av litt smårusk ved innspillingen, ble den underkjent, men med en vennlig beskjed om å komme tilbake til et nytt opptak senere.

Etter en tid fikk vi på nytt en telefon fra Trondheim som ønsket oss velkommen til en ny innspilling. Vi takket ja og på høsten i 1969 dro vi til Trondheim for et nytt forsøk. Ved ankomst ble vi geleidet til åstedet der innspillingen skulle foregå. Mye utstyr var å se da vi kom inn, bl.a. en kontrabass. Even som trakterte bassen, hadde en mistanke om at en av strengene på sitt instrument ikke var å lite på. Han spurte derfor de ansvarlige om å få låne instrumentet vi hadde fått øye på, noe som ble godtatt. (Bassen tilhørte Trondheim Symfoniorkester). For å gjøre en lang historie kort. Vi gjennomførte innspillingen, returnerte heim til Steinkjer med beskjed om at resultatet av innspillingen skulle avgjøres av Rolf Myklebust, øverste sjef i kategorien «Gammel folkemusikk» som var i Oslo. Etter noe tid fikk vi beskjed om at innspillingen var godkjent, noe vi satte stor pris på! Det var på den tiden mange orkester i landet som gjorde innspillinger til denne programposten. Derfor sto vi lenge i kø til vår innspilling kom på lufta. I midten av august 1970 kom vår tur. En ide som tidlig var blitt luftet var i boks, og ble naturligvis feiret da sendingen startet i «eteren» med John Suseggs trio. Et ønske fra trioen var fullført!

Yrkeslivet
Odd jobba ei stund i en bank i Levanger, men etter ei tid fikk han jobb hos Grendahl Auto i Steinkjer. I 1972 overtok han heimgården, men han følte vel at han burde ha flere bein å stå på, så han kjøpte seg lastebil. Det var snakk om forskjellige oppdrag, men i 1975 fikk han fast jobb med brøyting og strøing. Dette vara til 2003.

Even tok utdannelse for å bli urmaker. Han hadde ei læretid på 5 år pluss 4 år på Teknisk fagskole. Nå hadde han svennebrev og mesterbrev, og etter ei tid begynte han for seg selv. Videre ble han medeier i B. O. Rygh & E. Henning A/S. Etter egentlig å ha pensjonert seg, begynte han hos Husby Optikk. Det skulle ikke være en langvarig jobb, men det varte i ca. 7 år.

Odd forteller at nå er hørsla blitt så dårlig at det er umulig å spille. Den gode gitaren han har brukt gjennom mange år, blir nå brukt som pynt i stua.
Even kommenterer: -Fingrene fungerer ikke helt godt lenger, men jeg har glede av å klimpre litt på kontrabassen. Jeg går inn på YouTube, finner fram gamle 78-plater eller hører på radioen, og så er jeg med på kontrabassen! Heldigvis merker jeg at det går litt bedre etter hvert.

Vi kom inn på gleden Odd og Even har hatt av musikken gjennom mang ti-år, og der var de samstemte:
– Etter hvert som vi ble dyktigere og vel ble mer etterspurte ble vi kanskje litt stolte, men først og fremst var det gleden vi kjente. Det sier seg selv at pengene vi tjente hadde betydning, aller mest mens vi var unge. Nå i ettertid setter vi kanskje enda mer pris på folk vi møtte underveis. Selv om det kunne være slitsomt av og til, så ville vi ikke ha unnvært denne tiden. Vi hadde glede av musikken, og det er trivelig å vite at vi også har skapt glede for mange andre. Musikken har også gitt oss mange gode minner og gode kamerater.

Både Even og Odd har spilt sammen med mange forskjellige musikere. Her ønsker de å trekke fram spelemenn med tilknytning til Ogndal, som har spilt på dansefester, i bryllup, minnesamvær, jubileer og andre markeringer etter krigen:

Suseggs trio
Som gruppe var Suseggs trio allerede etablert. Opprinnelig besto gruppa av Ole Susegg påfiolin, sønnen John på trekkspill og etter hvert Normann Aasheim også på trekkspill. Kompetbesto av Eivind Røen på slagverk og Reidar Fossan på gitar. Suseggs trio var mye etterspurttil dansefester, bryllup og mange andre tilstelninger i distriktet.Johan Ola Sæheim kom inn i bildet noen år senere både på trekkspill og som pianist. Hanskvaliteter som pianist kjenner vel de fleste. Han har vært svært mye brukt vedminnesamvær. Birger Myhr spilte også i en periode på 1960-tallet, på trekkspill.

Rytmekvintetten v/Elsa Berg Bolås
I kjølvannet av krigstida var det ungdommer fra Gosen og Røysingområdet som satt innemed musikalske ferdigheter. Elsa Berg (senere Bolås) var med og dannet musikkgruppaRytmekvintetten etter krigen. Hun fikk pianoundervisning hos Hildur Nonstad på Steinkjerfra hun var i 15 – 16 års alderen og syklet dit på pianoøvelsene i forskjellig værforhold. Huntilegnet seg svært gode kunnskaper som pianist, og tok etter hvert imot elever heime oppe iStensenget som ønsket å lære litt pianospill.

Det øvrige mannskapet i Rytmekvintetten var: Ernst Bolås (sen. ) – fiolin, Odd Teigen – trompet, Arnfinn Trøan – slagverk, Reidar Fossan – gitar, som også var med som gitarist i Susegg`s Trio (Suseggan). En humørfylt gjeng som underholdt mye på Gildevangen ved fester og tilstelninger ved ulike anledninger. Etter 5 lange krigsår var Rytmekvintetten med på å skape liv og glede med sine opptredener. Aktiviteten for denne populære gruppen opphørte ca. 1950. Etter at aktiviteten opphørte ble Elsa mange ganger benyttet som pianist når det var behov for musikalsk ledsagelse. En person som satte musikalske spor etter seg.

The Shotguns v/ Steinar Kjørås
Spilleglade ungdommer banket på døra. Musikkstilen forandret seg radikalt siste del av 50-åra. Den nye musikkstilen taklet orkesteret til Steinar Kjørås på en perfekt måte. TheShotguns besto av Steinar Kjørås, Kolbjørn Alstad, Odd Eide, Jann Pettersen, Magne JoarVandvik og Tore Bjerkan. Orkesteret startet i juni 1963 og avsluttet i september 1965. Takk til dem for en friskpust på musikkfronten.

Kristoffer Forfangs kvartett
Med Kristoffer Forfang kom en ny trekkspiller på banen. Han tilegnet seg kompetanse påsitt instrument i ung alder. Hans medspillere i starten var Kjell Tønne på trekkspill, SigbjørnHammer på gitar og Bjørn Følstad på bass. Nye utøvere kom inn i orkesteret i tur og orden.Det var Dagfinn Skjemstad på gitar, Even Gaundal på bass, Geir Hammeren på trekkspill,Torbjørn Strand på slagverk, Kåre Gjørve på trekkspill og Svenn Forfang på orgel/keyboard.Musikkoppdragene rådde over et vidt spenn, i store deler av distriktet. Etter 30 års aktivitettrappet orkesteret ned i 1995. En epoke var over for et populært orkester med dyktigespillemenn.

Odd Ivars
Dette er et danseorkester som hadde en usedvanlig lang fartstid, fra 1965 til 2010. Fra starten het de The Group Red, og deltok under det navnet i nordtrøndersk mesterskap i popband i 1967. De hadde er bredt repertoar, både gammeldans og country. De spilte over hele Nord-Trøndelag, men i årenes løp ble det engasjement i så vel Trondheim som Oslo og Bergen.
Gruppas leder, Odd Ivar Fjerstad, startet også sitt eget studio, Fjøset Lydstudio, seinere Steinkjer Lydstudio, på heimgården Brandsegghaugen. Flere kvinnelige vokalister har vært med, men de med lengst fartstid er Tove Ramlo Ystad, Magnhild Hagen Gaundal og Inger Berg. Brødrene Atle og Kjell Fjerstad alternerte på trommer. Odd Ivar Fjerstad, Kjell Arne Finstad og Olav Veie var med gjennom hele karrieren.
Besetning: Åse Grøtan, Inger Berg, Magnhild Hagen Gaundal og Tove Ramlo Ystad – sang, Odd Ivar Fjerstad – gitar og sang, Kjell Arne Finstad – gitar og bass, Olav Veie – orgel, trekkspill, bass og trommer, Arild Lindahl – bass, Atle Fjerstad og Kjell Fjerstad – trommer.

Skjelstads Trio – The Cow Singers
Bandet besto av tre brødre – Erling, Alf og Roar Skjelstad – fra Vikstad på nordsida av Lustadvatnet. Etter å ha spilt opp til dans på steder som Ognheim og Solhaug fra 1965, skiftet de i november 1966 navn til The Cow Singers. Det var under dette navnet de deltok i nordtrøndersk mesterskap i popmusikk i Steinkjer Samfunnshus i 1967. Etter at bandet ble oppløst, spilte noen av dem videre i andre grupper.

Musikkfamilien Sæheim
Johan Ola Sæheim er nevnt flere steder i artikkelen. Han har spilt og underholdt i flere tiår, og er nestoren i en svært så musikkinteressert familie fra Kolåsen. Sønnen Leif Arne debuterte allerede som 14-åring som gitarist på festspilling sammen med sin far. Det var i 1977. Johan Ola var i mange år fast innslag i Ogndal Spelmannslag. Leif Arne stilte også opp mest gitaren når det var behov for det. I 1987 var han med under innspillingen av spelmannslagets CD/kassett.

Leif Arne er også en flink pianist og trekkspiller. I tidsrommet 1984 – 1994 spilte han i to band, Vargans og Ikaros. Fra ca. 2000 har Leif Arne opptrådt om enmannsorkester og er fortsatt aktiv på den fronten med musikalske underholdningsinnslag ved ulike anledninger.

Johan Ola Sæheims to yngre brødre, Einar og Arne, har også vært aktive musikere. Einar spilte i Suseggs Trio, før han reiste til Trondheim og begynte en yrkeskarriere som pianostemmer. Arne spilte i perioden 1963-1966 i musikkgruppa Starfighters. Her spilte bhan hammondorgel, sammen med Arne Hegge (leder), Dagfinn Skjemstad, Finn Christiannsen og Per Ivar Mohrsen.

Johan Olav Sæheim var også en sentral person i sekstetten Kolås Kapell, som spilte underholdningsmusikk fra tidlig på 1990-tallet. Leder var Rolf Solem (klarinett), og øvrige medlemmer var Johan Ola Sæheim (piano), John Susegg (trekkspill), Ann Helen Brøndbo Foosnæs (fiolin), Eva Renaa Eggen (fiolin) og Arnfinn Moen (kontrabass). De gjorde blant annet inn et radioopptak på NRK Lø rundt 1993, av svært god kvalitet.
Ved åpningen av «nye» Vålen Samfunnshus ble underholdningen besørget av Johan Ola Sæheim og Rolf Solem.

Frank Tønne
Frank ble i ung alder interessert i trekkspillmusikk som sin far, Kjell Tønne. De spiltesammen fra Frank var 13-14 år gammel i alt fra feiring av bryllup, gebursdager og andrefestligheter.Frank ble etter hvert med i Ogndals Glade Lakser som musikalsk støttespiller og tilsvarende iBagabu UL i sine teateroppsetninger. Han er fortsatt en aktiv musiker, både som enmannsorkester og i samspill med andre.

Bjørn Ryan
Han vokste opp på Bakken ved Fjeset, og ble etter hvert medspiller som gitarist,sammen med Harry Roel og Erling Kjørås, begge som trekkspillere. Også mye brukt somstøttespiller i Ogndals glade lakser, samt sammen med Johan Ola Sæheim på piano ellertrekkspill. Ved behov stilte han også opp i Ogndal Spelmannslag. En flink gitarist som fikkgod og fin effekt på sitt instrument.

Ivar Ole Tuset
En aktiv musikkinteressert kar med el.bass som sitt instrument. En medspiller i grupperinnen jazz og rock ved diverse anledninger. Han driver fremdeles aktivt med sin hobby. Erogså med i en gospelgruppe.

Tor Arne Waaseth
Han driver som gårdbruker på gården Åsen ved Vibeskorsen. Som elev ved Fagerheim skoleviste Tor Arne tidlig interesse for musikk. Ble således aktiv utøver i skolekorpset der i flere år,og senere medspiller i Ogndal Hornmusikklag en tid. Det ble etter hvert gitar som han satsetpå og ble med i Ogndal Storband som gitarist inntil aktiviteten i storbandet opphørte.Gladiolus Storband fikk behov for ny gitarist og Tor Arne ble med videre der. Har også spilt igruppe til dans. En fremragende gitarist som har gledet mange tilhørere. Han er fremdeles aktivt med i Gladiolus Storband.

Evens Menn
Evens Menn ble etablert i 2002. Den gangen besto gruppa av Dagfinn Skjemstad (gitar),Ivar Øksnes (trekkspill) og Even Gaundal (bass). Etter en stund fikk de med seg Ove Liff(trekkspill). Viser ellers til en større artikkel om Evens Menn i Sålaupen 2018.

Seniorkvartetten
Ogndal Spelmannslag, som ble opprettet i 1975, la ned sin musikalske aktivitet i 2004.Noen av medlemmene som var med, var lystne på å fortsette videre med litt musikalskaktivitet. John Susegg, Johan Ola Sæheim, Håkon Wigen og Odd Henning fortsatte en stundtil. Av helsemessige årsaker måtte John Susegg gi seg som aktiv medspiller i2006. Han gikk bort i 2007. En trofast sliter som hadde vært med i Spelmannslaget frastarten i 1975, og ble således sterkt savnet.

John Benum, Sparbu og Odd Haugen, Malm, to dyktige trekkspillere, ble forespurt om musikalsk bistand og de svarte ja, og ble med videre i Seniorkvartetten. Håkon Wigen og Johan Ola Sæheim hadde også fartstid i Spelmannslaget som dyktige medspillere fra lagets start i 1975. De trappet ned med aktiviteten etter en tid. En stor takk til Johan Ola og Håkon for godt samspill og kameratskap i alle år. Even Henning kom med som bassist videre med god erfaring på kontrabassen.

Per Steinar Gravås
Musikk og sang har vært en del av livet til Per Steinar Gravås i mange tiår. I yngre år opptrådte han ofte med visesang sammen med søster Olaug, og noen til i Røysing-området. Etter hvert ble han en sentral musiker i Ogndal Spelmannslag i mange år, med både gitar og kontrabass. Han bidro også i flere år med sang og musikk i revyene til Ogndals Glade Lakser.

Nåkkå Ainna
Utover på 2000-tallet har flere ogndalinger drevet musikalsk aktivitet med både dansemusikk, underholdning og plateinnspillinger. En kjent og kjær gruppe er Nåkkå Ainna, som begynte sin virksomhet i 2006 og holdet det gående mer og mindre til Aksel Sende ble syk, døde i 2019. Det var hans tekster og Ellrun Ystads melodier som var grunnlaget da gruppa ga ut CD`en Nåkkå Ainna i 2018. Siv Ramberg og Ella Holdaas var øvrige faste medlemmer i gruppa, som underholdt i mange år på ulike tilstelninger i Ogndal – Bodomheimen, Mokk Gård, Vålen Samfunnshus, Gildevangen og ikke minst ved flere alders- og sykeheimer. Margrethe Hanssen Vang, Guri Almli og Arve Martinsen var også innom gruppa ved gitte anledninger.

Edvard Sollid-Bolås
Et sjeldent musikktalent er Edvard Sollid-Bolås, som vokste opp i Bolåsen i Gosen, og som takker sin farmor Elsa (omtalt tidligere i denne oversikten) for at han valgte musikken som sin lidenskap og etter hvert yrke. Edvard trakterer flere instrumenter, og har spilt til underholdning ved ulike anledninger både i Ogndal og andre steder. En fullsatt Gildevangen hadde gleden av å høre den talentfulle ungdommen, da Ogndal IL i 2015 feiret «50 år etter Torgeir Brandtzægs sammenlagtseier i hoppuka».
Siden da har Edvard virkelig tatt steget mot en internasjonal karriere som musiker og komponist. Etter bachelorgrad i musikkproduksjon i England, gikk turen til Bulgaria der han etter et intenst studieår, gikk ut som internasjonal filmmusikkprodusent med toppkarakterer. Vi har bare sett begynnelsen av en ekstraordinær musikk-karriere.

SUS
Den gruppa som har underholdt flest ogndalinger de siste årene er SUS. De begynte som et husorkester for Gildevangen, og har spilt på dansefester der mange ganger. Musikken ble etter hvert så godt likt, at det har hatt oppdrag flere steder, både som underholdning og til dans. Innslaget under Tjuandagsfesten i januar var svært populært. Gruppa består av Petter Setten, Bjørnar Gulstad, Svein Morten Aas, Geir Arne Myren og vokalist Vibeke Setten.
Ei anna gruppe er BOINNDRAG, som også har sitt utspring fra Røysing. Det startet som et coverband-prosjekt med tanke på en framføring på en konsert i samfunnshuset i Steinkjer jula 2019. Det ble en suksess, og siden har aktiviteten økt i takt med bestillingene. Bandet opptrådte blant annet under fakkeltogsaksjonen mot nedlegging av grendeskolene i Steinkjer i desember 2022. Bandet består av Atle Egge, Wiggo Bulling, Tor Erik Simensen, Jostein Brandtzæg, Roar Sørli og Andreas Hammer.

Over 60 aktive år
Det ble mange musikkoppdrag for Seniorkvartetten. Forespørsler fra institusjoner i Steinkjer kommune for musikalsk underholdning for beboere og pasienter. Litt musikk kvikket opp gamle og slitne folk som satte pris på vårt repertoar og kvitterte med å trampe takt. Dansemusikk til arrangementet Godt Vaksin ble det ofte. Engasjement til Steinkjermartnan ble en travel uke i de 5 åra vi spilte der.

Senhøsten 2011 fikk vi den trasige beskjeden at Odd Haugen hadde fått en alvorlig sykdom. Han døde dessverre i 2013. Aktiviteten som trio ble holdt gående fram til 2018, med John Benum på trekkspill, Even Henning på kontrabass og Odd Henning på gitar. Da var det definitivt slutt på musikkaktiviteten etter godt over 60 aktive år.
Takk for laget og trivelige år!

Odd og Even