Andreas Haugan

Tilbake på Samfunnshuset etter 60 år

Skrevet av Liv Elin Susegg

Toner av gamle slagere fyller salen på Søndagsdansen i BUL Steinkjer den 22. februar 2026. Andreas Haugan sitter ved keyboardet og synger mens danseparene finner danserytmen på gulvet. For publikum er det en trivelig søndag med levende musikk. For Haugan selv er det også et møte med egen historie.

Sist gang han spilte på Samfunnshuset i Steinkjer var i 1966.

– Det slo mæ først etter at æ vart spurt om å stille opp at det va 60 år sia sist æ spællt der, forteller han.

Den gangen sto han på scenen som ung trommeslager i et band fra Verdal. Gruppen Valley Boys deltok i kvalifisering til det som den gang het Trøndersk mesterskap i pop og rock.

Han har fortsatt bilder fra denne perioden. I dag er bare to av bandmedlemmene i live.

(Valley Boys. Bildet er tatt i 1966. Bak: Olav Vollan og Hans Rotmo. Foran: Magne Holmli og Andreas Haugan.)

En av dem som var med i bandet den gangen, var Hans Rotmo, som senere skulle bli kjent som artist og låtskriver.

– Vi va ein gjeng ungdomma som spællt i lag den gangen, sier Haugan.

Oppvekst og starten på musikken

Andreas Haugan er oppvokst på gården i Ulvilla i Verdal, der han fortsatt bor. Musikken var ikke noe han fikk direkte med hjemmefra.

– Ingen tå foreldran min spællt, og æ hadd itj nå søsken heller å slitas med, sier han spøkefullt.

Likevel var interessen der. En onkel som spilte trommer, fikk betydning. I 1965 startet Haugan og tre kamerater band.

– Dæm mangla ein trommeslager, så det vart jo mæ.

Bandet Valley Boys holdt ikke sammen mer enn et par år. En av medlemmene flyttet for å gå på skole, og på den tiden var ikke transport og kommunikasjon like enkel.

Bandet spilte det som var populært på midten av 1960-tallet: Shadows, Beatles, Sven-Ingvars og annen populærmusikk. Etter hvert begynte Haugan å spille gitar, som skulle bli hovedinstrumentet gjennom mange år. Han har spilt i flere ulike orkester. Senere begynte han også å synge.

Dans hver helg

På 1970-tallet ble det mindre spilling da han stiftet familie dette tiåret. Først på begynnelsen av 1980-tallet ble han igjen aktiv i musikklivet.

Da var han med og startet orkesteret Dalagutan, som i hovedsak spilte gammeldans. Det ble starten på en periode med mye dansespilling.

– Vi spællt i bryllup og på forsamlingshus rundt omkring på Innherred. Det va dans nesten kvar helg.

For Haugan har det alltid vært noe eget ved å spille til dans.

– Det e spesielt å spæll når folk danse.

Han forteller om en festkultur som var annerledes enn i dag.

– Den gangen va dansefæstan samlingspunktet. Vi gikk på fæst i lag, to og kanskje tre generasjona. Det va itj sosiale media. Vi mått møtas fysisk.

Samspill og kameratskap

Gjennom årene har han spilt med mange musikere, mest sammen med trekkspilleren Reidar Aksnes, Tore Holmli og Einar Holmli, fiolinistene Einar Olav Larsen og Anders Ekren og bassisten Svein Berg.

(Bildet er av Reidar Aksnes orkester fra 2019. På bildet: Einar Olav Larsen, Anders Ekren, Andreas Haugan, Reidar Aksnes, Svein Berg og Tore Holmli.)

Samspill handler ikke bare om musikk, mener Haugan.

– Det viktigste e at du e ein kompisgjeng. Vess du itj e samstemt førri du bynne å spæll, så fungere det itj.

Han har også spilt duo med trekkspilleren Jostein Prestmo i perioder.

– Han e ein kjempegod spellmann og behagele å spæll i lag med.

Overgangen til å spille alene

I senere år har Haugan i større grad opptrådt som enmannsorkester med keyboard og sang. Den første opptredenen alene husker han godt.

Den fant sted i Brønnøysund.

– Det va litt spesielt første gangen æ spællt ålein. Men da va æ så langt heimant at æ va fri å skjæmmas blant kjentfolk, sier han og ler.

I dag spiller han mye underholdningsmusikk på institusjoner og mindre arrangement.

Musikk i pensjonistlivet

Etter at han ble pensjonist, har musikken fått enda større plass.

Hjemme har han et lite studio der han spiller inn egne låter.

– Æ syns det e kjempearti å skriv teksta og lag melodi te dem.

Tekstene handler ofte om livet rundt ham. En av de nyeste sangene tar utgangspunkt i elva Helgåa som renner gjennom Helgådalen og Verdal.

Han har ingen planer om å gi ut musikken kommersielt.

– Det kåste ferr my pæng ferr ein pensjonist!

Spellmann – ikke musiker

Når han skal beskrive seg selv, er han beskjeden.

– Æ sjer itj på mæ som nånn musiker. Æ kalle mæ heller spellmann.

Det viktigste har vært å få være en del av musikermiljøet.

– Æ hi vorti betrudd te å spæll i lag me andre, og det sætt æ vældi stor pris på.

Søndagsdansen

Invitasjonen til å spille på Søndagsdansen kom via Magnar Kluken etter tips fra Jostein Prestmo.

Opplevelsen ga mersmak.

– Det va vældi triveleg å spæll der. Dit kjem æ gjern tebake.

For Andreas Haugan har musikken alltid vært nært knyttet til dansen.

– Det e triveleg å spæll te dans, men det e og triveleg å dans.